Norwich Terrier

Norwich Terrier er opprinnelig en liten brukshund, dens oppgave var å holde bondens gård fri for rotter, mus og lignende. Den er en lettstelt og hengiven familiehund. Den har ett elskelig gemytt, ikke kranglete, er aktiv og har en robust konstitusjon.

Historikk
Som type er Norwich Terrier meget gammel, men en standard for rasen ble først skrevet i 1933. Den gang kunne rasen ha stående eller hengende ører. I 1964 ble rasen delt i Norfolk Terrier og Norwich Terrier.

Rasen kom til Norge på slutten av 1960 tallet.

Egenskaper og bruksområder
Norwich Terrieren skulle bla. fungere som rotte/musefanger og de fleste av våre Norwicher har sine jaktinstinkter i behold, de er lynkjappe og fryktløse. Vanlig husdressur er tilstrekkelig, da dette er en hund som fort forstår hva du mener, men det er ikke alltid den har lyst å gjøre det du sier.
Det er sjelden en Norwich blir sint, da må den bli provosert først.
Den tilpasser seg lett livet i familien, og den er meget hengiven, dersom den behandles godt. Hvis det finnes andre dyr i familien, for eksempel katter og fugler kan dette gå meget bra (mus, hamstere og rotter er mer problematisk).

I utgangspunktet er Norwichen bare nysgjerrig på andre dyr, og derfor vil en tilvenningsfase under tilsyn som regel løse problemene.
Den er meget matglad og legger derfor lett på seg. Trenger mosjon og elsker turer i skog og mark.

Pelsstell
Pelsen bør trimmes ned ca. to til tre ganger i året. Hvis hunden skal på utstilling kreves det noe mer. Pelsen bør børstes og gres ca. 1 i uken.
Bading skal ikke overdrives, men min personelige menig er at møkkete hunder lukter vondt. Kommer litt an på årstiden, vår, høst med mye søle osv. da må de bade oftere. Det man skal huske på er at hunden ikke skal bades like før og etter trimming.
Pelsen er hard, ru og rett og ligger tett inntil kroppen med en tykk underpels. Den er noe lengre og mer raggete på halsen, slik at den danner en krage som rammer inn ansiktet. Pelsen på hodet og ørene er kort og glatt, unntatt litt skjegg og øyenbryn.

Fargen kan være alle nyanser av rødt, hvete, sort og tan, sort/sand eller grizzle.

Helse
Norwich terrieren er en robust, sunn rase uten kjente ”rasepregede” sykdommer. Fødselsproblemer kan forekomme, men tispene er gode mødre. En Norwich terrier har vanligvis lang levealder: 12-14 år er ikke uvanlig.

Rasen i Norge
Rasen er forholdsvis liten i Norge, de siste årene er det registrert gjennomsnittlig to kull per år. En Norwich Terrier får ikke så store kull vanligvis 2 til 4 valper.

Råd ved kjøp av Norwich
Er du interessert i å kjøpe en Norwich terrier ta kontakt med raserepresentant for Norwich Terrier, som har oversikt over oppdrettere og eventuelle valpekull.

Labrador Retriever

Om Labrador Retrieveren, utdrag fra Retriever håndboken

 

Historikk

Det vi helt sikkert vet om labradorens opprinnelse er at den ikke stammer fra Labrador. Flere teorier har vært lansert om labradorens tilblivelse, og i dag er man vel noenlunde enige om at rasen stammer fra Newfoundland og er etterkommer av St.Johns hunden. En beskrivelse fra 1814, nedskrevet av en observant engelsk oberst, forteller at St.Johns hunden var en svart hund på størrelse med en pointer. Pelsen var kort og tett, den var rask til å svømme og løpe. Som jakthund var den glimrende, ikke minst som apportør på fuglejakt.

Beretninger sier at fiskere brukte disse hundene til å apportere fugl, fisk og annet vilt. Datidens fangstliv var ingen spøk og hundene som ble brukt måtte være tøffe og hardføre. De skulle hive seg ut i den kalde sjøen uten å la seg merke av opprørt hav, om nødvendig måtte de trekke tunge sleder over lange strekninger slik at fangsten kom i hus.

Egenskaper/bruksområder

Labradoren en umåte populær familiehund. Og den er en glimrende familiehund  -for den aktive familie. Labradoren er en sterk, robust og svært så aktiv hund, og derfor er det viktig at den får utløp for sin energi.  Den er utrolig allsidig, trekker gjerne pulken på fjellet, bærer kløven med glede, elsker vann og er i det hele tatt en ypperlig turkamerat.

Labradoren sies å være den rasen som har hevdet seg best innen flest bruksområder. Den er en meget anvendt førerhund, en suveren ettersøkshund, det være seg innen forsvaret og Tollvesenet som bombehund og narkotikahund, eller lavinehund, og ingen kan vel skilte seg med flere Norgesmesterskap innen viltspor enn labradoren. I lydighetsringen og innen andre former for brukshundkonkurranser er rasen godt representert. På jaktprøver har alltid labradoren forsynt seg grovt av premiebordet.

Men labradoren er ikke nødvendigvis noen enkel hund og oppdra. Den er vilter og ofte svært krevende som valp og unghund. Mange har nok blitt overrasket over dens utømmelige energi og livlige vesen under oppveksten. De fleste ser jo på labradoren som en rolig og sindig hund  -  og det kan den absolutt bli, men det krever en fast hånd og riktig oppdragelse, i tillegg til skikkelig mosjon. Den blir sent voksen, kan være sta og egen, men når du først har fått enlabrador til å jobbe med deg og ikke mot deg, ja da er det ingen grenser for hva du kan få den til å gjøre. Den har en enorm arbeidskapasitet som absolutt bør utnyttes !!

Råd ved kjøp av Labrador
Er du interessert i å kjøpe labrador, ta kontakt med raserepresentant for Labrador Retriever, som har oversikt over oppdrettere og valpekull.